Anmeldelse Jazznytt 02:2007

"Ikke bare har vi med Frøy Aagre fått oss givende en stor jazzutøver på saxofon, som med fynd også behandler den vriene sopransaksen. Hennes andre CD forsterker overbevisningen om at her er det noe stort på gang. Og da ikke bare gjennom utøvelse og improvisasjonsfilosofi. Alt materiale er selvskrevet- og gjett om det sitter! Det blir da også, fullt fortjent, fremhevet i noteteksten, forfattet av en av hennes komposisjonslærere på Musikkhøgskolen.

Den kabaretaktige "Last Waltz", åpningssporet "The Wheel" og det langsomt sommernattsdansende tittelsporet "Countryside" er gjort av en musiker som vet hva hun vil, og som har evnen til å bruke verktøy som fremmer formidlingen av det. Aagre fremstår som en kommuniserende musiker. Ikke minst går det fremav hennes improvisasjoner. De er utformet med en tydelig tanke på form og stuktur, men uten at det går ut over nærheten i detaljstrukturen. Hun er en musiker uten de store fakter. Både i sitt eget spill og i arrangementer gis stemmene rom og luft til å leve hver for seg.
Men dette hadde ikke vært mulig uten at hun var omgitt av musikere som var med på dette. Her er de det til det fulle. Andreas Ulvo griper kjernen i musikken på en fantastisk måte, med et uttrykk som noen ganger peker mot svensk pianotradisjon, noen ganger helt andre steder, men alltid uttnyttet med tanke. Audun Ellingsen er et anker i bånn som dytter og drar i musikken. freddy Wikes samspill og kommuniasjon med Ulvo og ellingsen er nydelig.

I skrivende stund er Offbeat ute på slippturne. Om du ikke har gjort det allerede, unn deg et møte med dem. Jeg kan garantere at det blir en nytelse. Jeg gleder meg allerede til neste Aagre- kapittel. Det hadde forresten vært morsomt om " A Nice Walk" med sitt avsluttende spørsmålstegn hadde vært sistesporet.

Johan Hauknes